|
En første hilsen fra Tambaga
Hvor i all verden skal vi begynne? Jeg anslo et par mail pr. måned. Nå har det gått litt over 3 uker siden vi kom til Mali. Som vanlig litt problemer med ”air mail” dvs. at vi sender mail gjennom lufta via kortbølgeradio. Jeg trodde dette systemet ikke virket – og det stemte, men det virker nå!
Mandag 25.september 2006 på kvelden ankom vi Bamako. Ikke at vi liker å stå opp kl. 4, men deilig var det da morgensolen gløttet frem på vei fra Kjevik til Amsterdam med KLM. Så Paris. Noe mat der og samtale med en jovial og pratsom malisk kirkemann (katolikk?). Han hadde rundsnipp og et kors hengende oppi skjortelomma. Noe mer uhøytidelig enn maliere skal du lete lenge etter. Men jeg fikk et problem da jeg skjønte at dette var selveste erkebiskopen i Mali. Hva hadde vi sagt og hva hadde vi tullet med?? Men festlig var det.
Noen dager i hovedstaden til innkjøp av mat, hermetikk, toalettpapir og diverse. Deretter 4-5 dager med flott seminar/oppbyggelige dager med Tonje Haugeto Stang. Emner som ”Svakhet og styrke i tjenesten”, ”Nær Gud – nær mennesker i tjenesten” – områder hvor noen og hver trenger hjelp og veiledning i. Vi rakk å treffe tidligere hushjelper og barnepiker. Kanskje noen av dere veldig gamle husker hva det var? Slik luksus hadde folk i gamle dager i Norge. Før vaskemaskin og støvsuger og barnehager ble vanlig.
Så hadde vi misjonærmøte 9.oktober – en hel dag hvor vi alle 16 voksne (og 5 barn) var samlet. Vi har det inntrykk at de fleste gleder seg til å ta fatt på et nytt arbeidsår. Berit Bakke er sjef.
Oi – jeg glemte å si at jeg var kjempelur som først feiret 50 årsdagen hjemme, deretter ble det gjort skikkelig stas på meg på seminaret på selve dagen 6.oktober. Deretter lagde jeg et lite kvinne-party på gjestehuset med 12 damer. Dermed ble jeg mer enn fornøyd. Ja, rett og slett nesten sånn at det ble for mye av det gode. Nå føler jeg VIRKELIG at jeg er 50!
TAMBAGA. Tirsdag 10.oktober satte vi oss i bilen med all bagasje, 2 sykler, 4 madrasser på taket, et aggregat på 7,5 KW i bilen som er en Toyota Landcruiser (for dere som er interessert) og heter ”Elefanten” og suste ut av byen. 23 mil foran oss. Endelig på vei til vårt nye hjem. Og jeg skal si vi ble inderlig takknemlige!! Ei natt på gjestehuset hos Haugsjå fordi kjøleskap, komfyr, lys og 12v ikke helt funket ennå. Men min altmuligmann (Alf) er i mine øyne et unikum. Tror dere ikke han fikk til både vannpumpe, aggregat, kjøleskap, en gammel komfyr er nå tettet for gasslekkasje, ja – vi har ikke en ting å klage på! Det er bare så fantastisk å være her at jeg tør nesten ikke skrive det. Vi hadde et par dager i Bafoulabe for å hilse på gamle kjente og hente bagasjen vår i Tintilla fra 3 år tilbake, pluss litt flere møbler. Besøk og hilsen hos landsbysjefen måtte til første dagen – både her i Tambaga og i Bafoulabe.
Altså, dette huset – det er så ufattelig stilig at dere vil ikke tro det. Stue, kjøkken, veranda, gjesterom, eget bad, lave vinduer så vi kan ligge og kikke ut både til øst og vest – vi legger oss gjerne før ni og våkner av fuglene og hanene og eslene i 6-tiden. Da er himmelen svakt rosa, kjølig (ca.23°). Alf spretter litt lettere ut av senga enn meg og setter på teen. Kveldsmørket er kun bekjempet med et par-tre telys pga. insektene som ellers kommer. Jeg har vært i sving med både plastriva mi og rosesaksa. Må bare huske å drikke nok.
Nei, vet dere hva – det er så gildt at jeg får nesten dårlig samvittighet. I dag var vi forresten i første kondolansebesøk. Så da husket jeg at sånn er livet her. Om dagen svetter vi så det renner i strie strømmer nedover armene og mage og rygg. Luftfuktigheten på 81. Her jeg sitter nå har vi hentet en 12volts-vifte hos Anita og Hølje. De er installert noen 100 meter unna med lille Mathias på 10 mndr – en spesiell og fin opplevelse for dem og vennene deres i kirke og landsby for øvrig.
Fredag skal Alf på første besøk i landsby (Djonfakourou) med dåpskandidater. Der er ca. 12 personer som ønsker opplæring. Ellers har han hatt flere samtaler med de kristne lederne her i byen.
Nå må jeg slutte. Vi må ikke bruke opp all entusiasmen i første brev. Dager kommer sikkert da vi må streve med i finne noe kjekt å skrive om. Da får dere kanskje brev med annet innhold enn bare det positive.
Tips oss gjerne om flere e-post-adresser til interesserte av venner, familie og misjonskontakter/grupper/foreninger.
Da er det rett og slett ”over og ut” fra Halvorsen i Tambaga for denne gang. Jeg sender dette både som vanlig e-post i Outlook og som vedlegg i Word. Håper dere alle får lastet det ned. Hvis Alf skal til Bamako kan vi se om vi senere får sendt med noen bilder. Vår sønn Espen kommer ned noen dager 4.november. Da skal Alf inn og hente ham. Dere får bare vente og se hva vi får til på det tekniske området siden mulighetene er noe større i hovedstaden.
Ha det godt alle dere lesere til vi snakkes neste gang.
De beste hilsener fra Hilde (Kadiatou) og Alf (Alifa)
Epost: alf.halvorsen@start.no eller halvorsen@mpn-mali.net
Adresse: Hilde og Alf Halvorsen,
MPN, B.P. 34 KITA,
Rép. du Mali
Kontonr. 8220 02 82600
Prosjektnr. 115.00.303 (Hilde 0g Alfs arbeid blant malinkéene)
Novemberhilsen fra Tambaga
Bamako 04.11.06
Ba er et ord på mandingspråkene (Bambara, malinke, kasonke) med flere betydninger. Det kan bety både mor og geit. Men også elv. Noe annen form for permanent vannansamling, slik som sjø, vann og tjern, er det ikke mye av i Mali. De fleste elvenavn begynner på Ba-, slik som Bafing , Bakoye, Baoule, eller som elva på det vedlagte bildet: Bale. Den er av de mindre, men i regntida stor nok til at en må bruke båt over og nå slik at det er risikabelt å kjøre over, men man kan vasse over.
Bruer er det heller ikke så mange av, og den dere ser restene av på bildet tålte i sin tid ikke tyngden av en bomullsbil. Derfor, for å komme til Landsbyen Koba for ca 2 uker siden, måtte DBS-sykkelen fra Norge bæres over Bale, før den bar meg de siste 12 kilometrene til Koba. I Koba bor evangelist, Sekou Keita, (det andre bildet) sammen med kona si, Binto. Den Evangelisk-Lutherske Kirken i Vest-Mali støtter ham med kr.375,- i måneden for å være Kristi sendebud i dette isolerte området. Han dyrker sin egen hirseåker og litt søtpotet, mens Binto har en liten peanøttåker. Over 80 kristne følger han opp i tillegg til at de fleste landsbyer i området er unådde. Noen av de kristne som kan lese og skrive prøver å følge et desentralisert lederopplæringsopplegg,- til sammen 5 stykker inkludert Sekou.
 Oppfølging av dette, er en av mine oppgaver blant malinkeene. Kunnskap om det vi tror på og er døpt til er viktig for for en liten minoritetskirke omgitt av muslimer og animister. ”Gi ikke opp når du lærer dem”, skriver Paulus til Timoteus. Det ordet opplever jeg passer i situasjonen her ute. Det er en langsiktig oppgave, viktig å vite for oss fra en kultur med krav til raske resultater. Livet er kort, men evigheten lang. Vi må ikke glemme å måle tjenesten i evighetsperspektiv, hjemme og ute.
Syv mennesker, 2 kvinner og 5 barn ble døpt morgenen etter jeg kom til Koba,- stort sett familien til en av de kristne mennene. ”Døper dem og lærer dem”, står det i befalingen som har gitt retning til våre liv.
Hilde har etter hvert fått kontakt med de fleste av de kristne kvinnene i Tambaga. Ingen kan lese eller skrive, kun en av dem har vi sett på gudstjeneste så langt. Alfabetiseringskurs er ønsket i kirken, så Hilde satser på det fremover, med håp om at bambaraspråket hennes i dette skal kunne dreies mer i retning av malinke. Ellers har hun ansvar for regnskapet i Tambaga, og på den fronten skjer det mer og mer ettersom Hølje og Anita kommer i gang med prosjektet PSAT, Helse og Alfabetisering i Tambaga. Tre lokale helsesentra, alfabetiseringklasser i landsbyene, forbedring av brønner og landsbymøller er hovedkomponentene i prosjektet.
I skrivende stund er jeg i hovedstaden. Benytter anledningen til å bruke alle kommunikasjonsmuligheter. Vår sønn, Espen, kommer i kveld og i morgen tidlig drar vi sammen til Tambaga. Han jobber i Norea Radio og skal senere i november være leder for et besøk fra Sygna Gymnas til Misjonssambandets arbeid i Mali. Han benytter anledning til å besøke oss i forkant og håper faren tar ham med på en fisketur i Manantalidammen. Der mistet han sin livs fisk i fjor og satser sikkert på revansj i år. Vi får se.
Vi ønsker dere en velsignet førjulstid. Bruk gjerne mye penger på Normisjons julemesser. Denne tiden er viktig for misjonsøkonomien. Ellers fungerer mailen vår på adressen: alf.halvorsen@start.no
Postadressen er MPN, B.P. 34, Kita, Rep.du Mali
Gaver til Hilde og Alfs arbeid har kontonr. 8220.02.82600 merket prosjektnr.115.00.303
Hilsen Alf
Tredje hilsen fra Tambaga
Som mottakerne av disse mailer sikkert merker, så er det Hilde som skriver nå. Alf skrev ”Novemberhilsen”. Ingen tvil. Fruen er nemlig på storbybesøk. Jeg skal kjøpe kontorutstyr og tallerkener. Jeg skal også sette Espen av her etter 9 dager sammen med oss. Veldig hyggelig opphold, med fisketur og besøk i Bafoulabé, hvor han bl.a. fikk hilst på mora til hans bestekamerat, Djibril,som ble slått i hjel av noen gutter for et par måneder siden fordi han stjal. Espen fikk forresten en capiaine på nesten 8 kilo. Fornøyd.
Vi fikk også ringt min mor den 7.november, for da var hun 75 år, og vi kjørte 98 km til der det var telefondekning. Veldig gøy.
Det er 26,1º inne, og ute er det 5.234 km til hytta vår, ifølge Alfs GPS. På taket på nabohuset står det en tysker og maler. Det ser litt rart ut. Han har satt opp et staffeli med stråtak over, sover ute, og er helt rød av maling på begge hendene.
Jeg sender med et bilde av Samuel som øver på blokkfløyte. Det er helt nytt og ganske vanskelig. Han har hatt polio, og er lite bevegelig i høyre hånd. Derfor må jeg finne sanger fra malinkésangboka som ikke har andre toner enn GAHCD. Kanskje greier han F hvis han øver ekstra med høyre pekefinger? Han er veldig motivert. Mens vi satt og spilte, merket han at noe klødde i venstre sko. Ut av sokken krøp det en ”dameslange” – et slags stor tusenben – som hadde bitt ham. Utrolig ekkelt. Da er det til med salve, 2 aspirin og bønn om ikke å verke. Det gikk bra. Jeg er blitt bitt selv engang, og det var mektig vondt. Jeg tror Gud hjalp, for han sa det ikke var ille. Så skulle han hjem og øve til neste søndag.
Alf benytter anledningen til nytt besøk i Koba, der han var på siste bilde, men nå er elva så lav at de kan kjøre over med bil. Vi sykler allikvel masse, er veldig fornøyd med DBS og glade givere. En leser lurte på hvor lenge vi skulle være her? Vi tenkte 3 år denne perioden.
Et par ønsker:
1. Bruk start.no som adresse. Den fungerer best (ikke mpn-mali.net)
2. Dere som trykker på ”svar”-knappen, vennligst visk ut vårt brev før dere svarer. Det tar mye tid å laste ned på kortbølgenettet hvis mailene er for lange.
De fornyer veien mellom Bamako og Kita. Legger på masse laterittjord, og skal asfaltere – ryktene går om at det blir helt til Dakar!!! Nesten rett forbi huset vårt. I dag skal jeg sjekke nettet kl. 1200 om Paris-Dakar går gjennom Tambaga i 2007. Må stå i veikanten og heie på Ullevålseter.
Denne uken plantet vi mangotrær, bougenvillia, guyavatrær og papaya i hagen. Vi byttet også ut vannet i brønnen i forgårs, for en firfisle hadde falt nedi og dødd, og det luktet vondt. Ut med vannet, påfyll med ½ liter klor. Håper det er god prosedyre.
Noen ønsker ikke så mye privat i mailene. Hopp over det og plukk ut ren informasjon og les det opp på foreninger. Kanskje Alfs hilsener egner seg best til det?
Bamako, 16.november 2006. Hilsen fra Hilde og Alf
__________________________________________________________________
Epost: alf.halvorsen@start.no
Adresse: Hilde og Alf Halvorsen,
MPN, B.P. 34 KITA,
Rép. du Mali
Kontonr. 8220 02 82600
Prosjektnr. 115.00.303 (Hilde 0g Alfs arbeid blant malinkéene)
|
